torsdag 3. april 2008

Litt kjedelig uke

Etter å ha fått brannkopper var det ikke mye jeg kunne ta meg til. Jeg kunne ikke trene, og ikke være i solen. Og lagidrett med kontakt var bare å glemme. Så ble litt innesitting de første dagene. Måtte skifte laken på sengen hver eneste dag, og ta medisin hver 6 time. Så det var litt slitsomt å våkne opp kl 5 om morgene hver morgen, men ble vant til det. På fredag våknet jeg opp super glad. Da klarte jeg endelig å smile ute at det gjorde vont. Så det ble en smilende dag. I tillegg fant jeg ut at jeg kunne bruke paraply på stranden da det var sol. Gjett om jeg fikk noen rare blikk. Jente med paraply på stranden når det nesten ikke var en sky i sikte. Jeg konsentrerte meg om å smile :D På kvelden hadde vi grillfest. Kullet hadde leid et lite utested lagngs stranden, hvor noen grillet mat for oss, og solgte drikke. I tillegg hadde vi annlegg og dj. Så utpå kvelden, etter et nydelig måltid, ble det også litt dans. Kankje litt vell mye på en av våre lærere, komiskt syn.
Søndag var det duket for Sana tur sammen med portugisism læreren vår. Det er altså den værste turen jeg har vært på. Vi skulle til et idyllisk sted for å se på fossefall. I stede dro vi på en dag hvor det striregnet, var kaldt, og fikk ikke sett veldig mye. Vi så på elven, noen badet. Men vi kunne ikke krysse den og dra til fossefallet, for elven kom til å stige ettersom det regnet. Så i stede slet vi oss opp en bratt, gjørmete sti for å komme til et hus, og til en uteplass med tak. Der spiste jeg litt av nisten min, og ballet meg inn i handuken jeg hadde tatt med (som skulle brukes etter et bad), for det var skikkelig kaldt. Etter å ha frøset litt tok jeg og noen jenter til fatt på tilbaketuren. Tror det var flaks at ingen gikk på tryne i den orange gjørmen. Kom heldigvis helskinnet fra det. Da vi kom ned, satt vi nesten to timer på en uterestaurant før vi dro hjem. Den turen kunne jeg spart meg for, var ikke verdt verken pengene, eller syne. Men, men..noen artige gullkorn kom på denne turen, så noen minner blir det nok.

Ingen kommentarer: