Nå er det lenge siden jeg har skrevet noen ord fra mitt opphold i Brasil, men det er fordi jeg har vært så opptatt. Onsdag 7. mai hadde jeg min første eksamen, nemlig treningslære eksamen. Eksame bestod av 30 spm, og det gikk egentli bra. Fikk svart noe på hver oppgave, så tror ikke jeg strøk ivertfall :p Vi hadde 5 timer, og jeg brukte tiden godt, satt i 4 og en halv ;) Det var utrolig delig å være ferdig med den skriftlige eksamen, for den neste er praktisk. Jeg skal lage et opplegg for en økt i en av sportene. Den er veldig grei. Vi på rommet feiret med å gå ut på middag, ble ikke noe festing siden vi skulle tidlig opp dagen etter for å være med på surfekonkurranse.
Torsdag var det duket for surfekonkurranse. Hele kullet var delt inn i 6 lag. Hvert lag hadde en lagkaptein, og på mitt lag var jeg lagkaptein. Vi hadde pause den første perioden. Så skulle vi surfe mot et annet lag. Det gikk da ut på at vi surfet i en halv time, vi fikk poeng for å stå på brettet i mer en tre sekund, gjøre noen sprell på brettet o.l. Jeg kom meg opp på flere bølger, og prøvd selfølgelig å gjøre litt sprell, men det endte som regel i et fint tryn :p Gøy var det ivertfall. Neste som stod på programmet for min gruppe var padlekonkurranse. Vi skulle padle ut til en bøyle og tilbake. Var tre gutter og tre jenter fra hvert lag. Vi ble premiert med åoeng utfra hvilken plassering vi kom i mål. Gutta begynte, våre gutter tok de tre siste plassene, altså 3.4.5. Så da var det litt press på oss jentene. Det klarte vi fint, vi tok de tre øverste plassene ;) Kom på 3, var litt uheldig i starten, lå fremst, men så ble jeg dradd under vann av en bølge :s Jeg var sååå sliten da jeg kom i land, hadde padla for harde livet for å ta igjen noen av de andre. Gikk heldivis bra. Vi var ferdig ganske tidlig. Så da ble det litt solsleiking på meg også. På kvelden ble det surfefest med premieutdeling. Mitt lag var dessverre ikke blandt de tre beste i konkurransen, men jeg fikk en individuell premie for beste innsats. Så det var veldig artig. Vant en element klokke :)
Så var endelig dagen for fallskjermhopping kommet. Vi måtte stå opp i 3 tiden på lørdagsnatta, for å kjøre 4 timer til skydiver senteret. Da vi kom fram ble vi fort briefet om det som skulle skje. Så trekte vi rekkefølgen slik at det skulle bli mest rettferdig, sidn ingen ønsket å være sist :p Jeg ble selfølgelig nest sist av 12 stykker, i det minste ikke sist. Men det ble selfølgelig en del venting, og tid til å grue seg. Så var det endelig min tur da. Vi kjørt et lite skrallete fly lang, langt opp, over begge skylagene til vi så sola. Da satt jeg der å tenkte på hvor dum jeg hadde vært som meldte meg på dette. Og overtfall siden jeg har høydeskrekk. Så for kameramannen ut av flyet, så var det da min tur. Jeg skulle sette føttene utfor flyet selv, det var HELT jævlig. Men selfølgelig for sent å trekke seg. Så gikk det egentlig ganske fort, for han som hoppet med meg bare kastet oss ut av flyet. Da var jeg i fritt fall 4000 meter over bakken i noen sekunder. Helt syk opplevelse. Da var jeg ikke redd mer, da var det bare artig. SKIKKELIG adrenalin kick. Så tok han fallskjermen ut og vi bare fløyt helt oppe i skyene. Akkurat i den øverste delen var det litt herslig, for det var så langt ned, men det gikk faktisk utrulig bra. Tror jeg må gjøre det minst en gang til iløpet av min livstid ;) Var også perfekt å gjøre det på en overskyet dag, spørs om det ikke hadde vært verre å hoppet om jeg hadde sett bakken der nede i det fjerne :p Da alle var ferdig måtte vi vente på at de skulle redigere filmene til oss. Så da drog vi å spiste, før vi kom tilbake. Alle filmene var ikke ferdig, så ble fremdeles en del venting, men vi gjorde det sosialt med å spille litt kort. I bussen var det dvd spiller, så på vei hjem så vi alle sine hopp. Velig artig.
søndag 11. mai 2008
søndag 27. april 2008
Maculelè
I flere ker har vi forberedt et danse show for capoeira dåpen vår. Og densiste uken har vi lagt inn siste fisih og øvet hver eneste dag. Dansen er med pinner, så vi slår med pinner og har parøvelser, veldig artig egentli, men det var ikke derfor jeg hadde lyst å være med på showet, for pinnene var aldri helt min ting, selv om jeg ble ganske godt til slutt, jeg ville være med fordi vi skulle få lære å blåse flammer, og det synes jeg var så spennende. Så tidligere har vi øvd med vann, og de har sett om vi gjorde det riktig. Onsdag var det endelig tid for at vi skulle få prøve oss med parafin og flammer. Først var jeg litt skeptisk, men så gjorde jeg det, og da ville jeg bare gjør det mange flere ganger, fikk dessverre bare en gang. Kanskje jeg kan gjøre det når jeg kommer hjem :D Bortsett fra øvinga har uka gått til eksamenslesing. For den nærmer seg med stormskritt. Har en teoretisk eksamen 7. mai, også har jeg prakisk eksamen en av dagene i uka etter, så bærer det hjemover. Skal innrømme at jeg ikke har kommet helt i eksamensmodus, er ikke nervøs eller noe, ENDA, ser for meg at jeg hadde vært nervevrak i Norge på dette tidspunktet. Alt annet er så slapt i Brasil, så er vel kommet skikkelig inn i den modusen; "Slapp av, du er i Brasil".
Lørdag var det duket for stort maculelè show. Vi var kunn jenter med på oppvisninga, så det var litt artig. Vi var kledd i basteskjørt og svarte topper og hvit maling på kroppen og i ansiktet. Vi skulle egentlig ha baste-bikini også, men de som skulle ta de med og være med på oppvisninga vår var i en ulykke. En hadde dødd, mens det var en som hadde mistet armen og lå på sykhuset. Så det var litt dyster stemning like før oppvisninga. Det var ikke en hyggelig nyhet å få. Oppvisninga gikk veldig bra. Jeg blåste en svær flamme, utrolig skøy. Har både film og bilder jeg må vise dere når jeg kommer hjem ;) Vi fikk alle sammen belter for å ha fullført en begynnelse i capoeira, vi som hadde vært med på maculelè fikk gult belte, men resten av elevene fikk grønt belte. Etter oppvisninga ble det capoeira fest. Vi fikk en go time på å skifte og dusje før vi ble plukket bopp og kjørt til et lokale hvor vi ble servert mat og drikke. Utrulig artig. Vi er en veldig fin gjeng.
Lørdag var det duket for stort maculelè show. Vi var kunn jenter med på oppvisninga, så det var litt artig. Vi var kledd i basteskjørt og svarte topper og hvit maling på kroppen og i ansiktet. Vi skulle egentlig ha baste-bikini også, men de som skulle ta de med og være med på oppvisninga vår var i en ulykke. En hadde dødd, mens det var en som hadde mistet armen og lå på sykhuset. Så det var litt dyster stemning like før oppvisninga. Det var ikke en hyggelig nyhet å få. Oppvisninga gikk veldig bra. Jeg blåste en svær flamme, utrolig skøy. Har både film og bilder jeg må vise dere når jeg kommer hjem ;) Vi fikk alle sammen belter for å ha fullført en begynnelse i capoeira, vi som hadde vært med på maculelè fikk gult belte, men resten av elevene fikk grønt belte. Etter oppvisninga ble det capoeira fest. Vi fikk en go time på å skifte og dusje før vi ble plukket bopp og kjørt til et lokale hvor vi ble servert mat og drikke. Utrulig artig. Vi er en veldig fin gjeng.
Amazonas - a time of my life!
Jeg og to av de jeg bor sammen med, Siri og May Linn, var de eneste som ville tilbringe vår en ukers ferie i jungeln, og bestilte derfor tur til Amazonas. 12. april tok vi buss fra Cabo Frio til Rio de Janeiro, for vi måtte inn dit for å ta fly opp til Manaus. Vi kom tidlig til flyplassen, vi tenkte det var best å være tidlig ut, og det var vi så absolutt. Tror vi hadde ca 3 timer på flyplassen, noe som gjorde at vi utforsket store deler av terminalen vi var på. Etter å ha valset rundt en stund ble vi sulten og fant en liten kafe. Jeg bestilte en panini, som viste seg å være mindre enn hånden min, litt kjipt. Også bestilte jeg en juice, som viste seg å inneholde rødbetter, gullerot, guarana og noe til. Stod at det var en energijuice, godt mulig at man får energi av det der, men det er det værste jeg har drukket noen gang. Siden jeg var ganske tørst var jeg nødt å drikke litt, så jeg holdt meg for nesen hver gang jeg tok en slurk for ikke å kjenne smaken. Måtte skylle ned med milkshake etterpå. Flyet vårt gikk halv 11 og var framme i Manaus halv 3. Tok 4 timer, også var det en times tidsforskjell. Vi dro oppover kun med flybilletten i boks, og noen hostell adresser, noe som vi hadde blitt fortalt kom til å bli det billigste. Så vi tok en taxi til Hostell Manaus, hvor vi tre fikk et enerom. Vi var glad og fornøyd, for da tenkte vi at vi fikk sove så lenge vi ville, men det kunne vi jo bare drømme om. Vi hadde rom rett ved frokostområdet, og de først var oppe før 6, så klokken 8 var vi alle tre oppe. Det viste seg å ikke vær så dumt, for da kom vi i snakk med en turguid, og klokken 10 satt vi på en buss på tur fra Manaus til en liten landsby ute i jungelen. Bussturen tok 3 timer, så da ble det litt søvn på oss, før vi skulle ut i den store jungelen. Fra landsbyen tok vi en liten båt på elva Rio Negro og inn til hovedcampen. Hovedcampen bestod av 5 bygg, det ene var under bygging. Det ene var kjøkkenet og spisesal, det andre var soveplass, hvor vi hengte opp hengekøyene våre, vi hadde kun tak oer hodet, ellers var det åpent. Så var det et do/dusj bygg. Det siste var for kjøkkenpersonellet og guidene. Etter å ha slappet litt av og kommet på plass, tok guiden vår, James, oss med på en liten båttur. Siden vannet var så høyt kunne vi sitte i båten mens vi drog inn mellom trær o.l. Fikk virkelig satt min edderkopp-fobi på prøve, har større fobi enn jeg trodde, men det gikk bra. Holdt bare på å velte båten en gang :p May Linn ha også litt edderkopp-fobi, men mer slange-fobi, så vi passet godt sammen. Mens Siri på den andre siden ikke var redd for noe, og tror var litt oppgitt over meg og May Linn til tider, meeeen, meeeen :p
Sammen med oss på hovedcampen var det to australere (eller de var fra tazmania), en fra england og ei fra tyskland. Veldig hyggelige folk, som vi ble litt kjent med. De drog vi også på alligatorjakt med på kvelden. Vi fant en liten baby, men det var egentlig bare koselig, for den var kjempesøt. i tillegg hørte vi puma,noe jeg egentlig syntes var litt skummelt, i og med at det var mørkt og vi ikke kunne se noe foran oss. Resten av kvelden tilbrakte vi i hengekøyene våre. Den ble jeg egentlig veldig glad i, syns jeg ikke kan ligge i hengekøye ute når jeg kommer hjem. Får sikkert frostskader etter en natt. Natta gikk som en drøm, sov veldig godt, ble litt kaldt på morgenen, men det gikk veldig bra, for vi stod opp så tidlig. Jungeltid var oppe tidlig og i seng tidlig. Vi stod opp rundt 6-7 hver eneste morgen. Mandag morgen også, for da var det duket for den store jungelturen. Da tok vi båt i en time, før vi gikk i to timer inn i jungelen, til campen vi skulle sove den natta. På turen endret vegetasjon seg veldig. Jo lengre bort fra elven og inn i jungelen vi kom, ble trærne høgere og stod tettere, så der vi skulle sove var det betraktelig mer innestengt og mørkt, enn ved hovedleiren atme elva. Etter å ha hengt opp hengekøyene våre tenkte jeg og Siri at vi skulle utforske området rundt leiren, på vår lille vandring fant vi en svær tarantell, eller Siri holdt på å tråkke på den. Den var diger, så jeg freaka litt ut, men samtidig var det litt spennende. Jeg lirket jo selfølgelig av meg på tur tilbake til leiren "Jeg håper den ikke følger etter oss". Selfølgelig en paranoid kommentar, men 15-20 minutter senere, da vi hadde ordnet lunsj, og stod ved leiren vår og spiste kylling og ris med jungelskjeen og blad tallerkenen som James hadde laget, dukket den opp. Var selfølgelig jeg som oppdaget den, ikke et gledelig syn i og med den var rett ved siden av hengekøyen min hvor jeg skulle sove...isj...James måtte dytte den opp inn i skogområdet igjen, selfølgelig dyttet han den mot der vi brukte å gå på do. Ble ikke flere dobesøk den kvelden. Etter denne opplevelsen tok James oss med på en liten jungelvandring, eller medisinvandring som May Linn kalte den. Grunnen var at James viste oss trær som hadde forskjellige medisinske virkninger, som malaria, tiger balsam o.l. I tillegg så vi veldig giftige maur, de var svære og like farlig som skarpioner. Et bitt av en sånn kom til å gjøre vondt i mange dager. Heldivis ble ingen av oss bitt. Da vi kom tilbake var det allerede på tur å mørkne, så da la vi oss godt til rette i hengekøyene våre, for det var ingen av oss som hadde lyst å vandre rundt i mørket. Siden det enda var tidlig på kvelden, laget vi adjektivhistorier på tur, noe som ble veldig underholdene. Så gikk vi fri for ark og lys, så da var det bare å legge seg å sove, da var klokken rundt halv 9. Jeg sovnet fort, var super sliten, men det hjalp lite. Jeg voknet hver eneste time, bortsett fra en periode mellom halv 12 og halv 3. Så det ble en LANG natt. Klokken 5 begynte det å lysne, så da var det bare å stå opp, var lys våken i samme tiden, og det var de to andre også. Så rundt halv 7 begynte vi vår lange jungelvandring. Vårt første funn var aper, eller vi fant en ape. Den var veldig agressiv, så den kastet pinner ned mot oss. Jeg klarte å ta bilde av den, og like etter jeg hadde flyttet meg kom det en pinne flyvende og landet akkurat der jeg stod. Da var det på tide å fortsett vår vandring. Vi så et ferskt jaguar spor på stien vi gikk på. James sa den hadde vært der ca 2 timer før oss, men at den mest sannsynlig holdt et øye med oss, uten at vi kunne se den, litt heslig. Vi passerte også et av hans måltid, en død ape. Det var lukten som slo mot oss, som gjorde at vi fikk øye på den døde apa, det luktet helt jævlig. Ved siden av apa fant vi en skilpadde. Den var et lite høydepunkt, for i motsetning til tarantellen kunne vi plukke skilpadda opp. Jeg vil bare si allerede nå at jeg har sett mange insekter som gresshoppe, biller o.l., men det skjedde så ofte, og var en selfølge, at de orker jeg ikke å nevne mer enn en gang. Etter å ha gådd i 3 timer begynte egentlig jeg å bli ganske sulten, vi hadde tatt med oss mat slik at vi kunne lage mat der vi skulle stoppe, selfølgelig begynte det å regne og James mente det var bedre å snu, for det var ikke tak der han mente vi skulle stoppe. Og da var det ikke vits å gå dit, siden det begynte å regne, så da gikk vi to timer i pissregn tilbake til leiren. Jeg skal innrømme at da angret jeg skikkelig på at vi hadde tatt den jungelturen vi var på, og stemninga blandt oss tre jentene var litt bitter. Vi skulle egentlig være to netter i jungelen, men jeg og May Linn ville absolutt ikke være en natt til på den lille leiren, så Siri måtte litt motvillig bare bli med tilbake til hovedleiren. På tur tilbake til båten hadde det sluttet å regne, og da begynte humøret vårt å ta seg litt opp. I tillegg hadde vien liten artig hendelse. May Linn ble bitt av maur, de var store og svarte, så vi trodde først at det var de farlige, så hun fikk litt panikk. James kom bort til henne og tok fram kniven han brukte til å hugge ned tre og slikt med og da brølte hun (don't cut my foot off, don't cut my foot off), og da måtte vi jo bare le hele gjengen. Grunnen til at han tok fram kniven var for å gnu den mot maurbittet, siden had har brukt kniven så mye på medisintreærne er det noe som er igjen på kniven, og det virker lindrene. Så begynte vi å gå igjen også to meter hører vi et hyl da har May Linn blitt bitt igjen, av samme type maur, og denne gangen hadde maura forvilla seg inn i sokken hennes, men James kom til unnsetning og fikk den fjernet, og først da fikk vi vite at dette ikke var samme maur som vi hadde sett i tidligere. Etter å ha gådd vel og lenge kom vi endelig ned til elva og vår kjære båt, gjett om vi var glade for å være ved elva igjen. Alt ble plutselig mye lysere. Vel tilbake på hovedcampen, møtte vi på paret fra tazmania (de var vel eldre enn mamma og pappa). Og de var bare så utrolig artige og hadde så mange historier å fortelle, så vi hadde det kjempeartig sammen med dem. Noe som gjorde at stemninga ble mye bedre, men det ble det egentlig med en gang vi var tilbake på den store åpne campen. Trivdes bedre der sammen med firfirsle-øglene ;)
Onsdag ble en skikkelig koselig dag. Da var vi bare en snartur ute i jungelen for å samle inn materiale for å lage blowguns, ringer og smykker. På turen inn møtte vi på en slange. James holdt på å tråkke på den. Det var Siri som så den, jeg stod rett bak henne, og bak meg igjen var May Linn, som ble helt hysterisk. Hun stod å ristet i meg og da ble jeg litt irritert, for hun ene autraliern hadde sagt at det var viktig å holde seg rolig rundt slanger og bare stå helt i ro og la dem gå. Så hun gjorde meg litt stressa, men det gikk veldig bra. Så klarte Siri å lene seg inntil en maurtue som hang fast til et tre. Heldivis var det rett ved siden av en elv, så hu fikk putta hånda i vannet, og ble dermed kvitt maura. Det eneste som plaget meg litt var mygga, det var på denn turen jeg fikk myggstikk, ellers så vi nesten ikke noe til mygga. Grunnen til at det var så lite mygg er vannet i Rio Negro. Det er ikka klart og inneholder mye mineraler og sånn, og dette gjør at myggen ikke klarer å legge egg der, så derfor var det veldig lite mygg, noe som passet oss veldig bra. Etter innsankingen satte var det bare å sette i gang. Vi laget hver vår blowgun med to piler, så nå er det bare å passe seg, den ligger i kofferten og vil bli med hjem, ikke mess med meg!! :p I tillegg laget vi hver vå ring og hvert vårt smykke. Vi ble så fine at. Siden skjefen for campen var der, ble det caipirinha kveld på oss. Dette er en drink som inneholder kashasa (sprit), lime og sukker. Da vi laget den selv ble den faktisk veldig god. Ble ikke så mye på oss, for vi skulle på nok en alligatorjakt. Jeg og May Linn syntes den lille var mer enn nok for oss, men Siri ønsket å se en større, så vi ble med. dessverre var det bare små og finne, så da tok vi til slutt kveld. Selfølgelig fant Siri en tarantell i taket på doen rett før vi skulle legge oss, men egentig så var jeg veldig glad for at vi ikke har sett den tidligere. Fikk heller ikke problemer med å sove, så da var alt i orden.
Torsdag var vår siste dag i jungelen; noe som va litt trist. For da var jeg virkelig blitt glad i hengekøya, og det var så fredelig der ute. Vi var, som alle de andre dagene, oppe tidlig. I dag skulle vi endelig fiske piraja. Dessverre ble det ingen piraja på oss. Så vi måtte bare ta til takke med å ha smakt på pirajaen til de andre. Piraja er faktisk en veldig god fisk..namnam.. Vi fikk også sett delfiner som svømte oppover elven. Etter lunsj bar det tilbake til den lille landsbyen. På turen klarte jeg å bli søkkvåt, fordi jeg satt nermest kanten, så alt bare føyk rett på meg.Og May Linn så en vannslange. Jeg så den også, etter å ha hørt et skikkelig svaleskrik rett i forveien. Så var det en tre timers busstur før vi endte tilbake på hostellet. Da var det godt å ta seg en god dusj og ta på seg helt reine klær, for det skal sies at det ikke ble mye dusjing i jungelen, en gang på 5 dager :p Så gikk vi en tur rundt i sentrum, før vi spiste en bedre middag.
Dagen etter var James guid for oss igjen. Da drog vi på en skikkelig turistrunde og så på alle de typiske turisttingene.
Vi tok elvebåt fra kaia i Manaus. Jeg var klar for en myggfull dag. De på hostellet hadde anbefalt bukse, så da ble det bukse, med sokker utenpå (et par hårete) og flip-flopper. Grunnen til at jeg ikke hadde vanlige sko på meg, var at de stinket etter jungeturen, så de hærte jeg ikke å ha på meg, søppla neste. Tror jeg kunne godt som innfødt med det antrekket. Vårt første stopp var møtet mellom Rio Negro og Amazon elva. Det var som å se vanilje og sjokolade ved siden av hverandre. Det var helt sykt skille. Elvene blander seg ikke sammen. Grunnen til dette er at de har forskjellig temperatur og innholder forskjellige ting. Etterpå stoppet vi å så på noen svære vannliljer. Det var ikke så mange som hadde blomst, så det var litt synd. Vi fikk sett en alligator som lå og bare slappa av på toppen av et av bladene. Så spsite vi lunsj før vi fortsatte på ferden vår. Da bar det inn i bushen, og da så vi bl.a. amazonas største tre, som jeg egentlig ikke syntes var så stort, trodde det skulle være større. Så gjorde vi stopp ved et elvehus, hvor barn kom bærende på forskjellige jungeldyr, og truister fikk holde og ta bilde med dyra om de ga barna litt penger. Dette gjorde selfølgelig vi. Det første som møtte oss var en liten gutt med et dovendyr. Han bare gav det rett til meg, uten noen antydning til å se om jeg egentlig ville holde det. Jeg trodde egentlig at dette var et helt ufarlig dyr, men så sa James at jeg måtte passe på de lange klørne hannes, de kunne være farlige, så da ble jeg plutselig veldig ferdig med å holde dovendyret :p Siri hold en papegøye, mens jeg stod ved siden av, og da bet den henne i fingern. Sånn kan det gå, så da valgte jeg å ha en anakonda rundt halsen i stede. Det var faktisk ikke skummelt i det hele tatt. Det var en baby da, men den var svær for det om, og skikklig tung, så hadde nok ikke vært sæslig høy i hatten om jeg hadde møtt den midt ute i jungelen. Det tigste var selfølgelig da May Linn, vår slange-fanatiker skulle ha anakondaen rundt halsen. Det var et holoi uten like, jeg og Siri bare stod og storflirte, men var tøft av henne å ha den rundt halsen. Så prøvde vi fiske-lykken igjen. Vi ville ha piraja på kroken før vi forlot. Vår båtsjåfør fikk piraja til stadigheter, mens vi andre ikke var kjappe nok. For når man fisker piraja, må man være lynkjapp a dra snøret opp, de fleste gangene var jeg ikke det, og da var det bare agnet som var borte. Men jeg var den første som fikk piraja på kroken etter båtsjåføren da. James og May Linn fikk også piraja på kroken, mens Siri måtte unne seg med å ha holdt en piraja. Vel tilbake på land ble det litt suvernir handling før vi gikk tilbake til hostellet. På kvelden ble det litt shopping før vi til slutt endte opp på flyplassen. Vi var som sist veldig tidlig ute. Bare at denne gangen fikk vi ikke lov å sjekke inn bagasjen da vi kom, vi var "for tidlig" ute!! Tåpelig! Så vi måtte valse rundt i en time før vi fikk sjekke inn. Flyturen gikk fort, jeg sov stortsett hele veien. Vel tilbake i Rio, fant vi oss den dyrste taxien vi kunne tatt, han hadde ikke taksometer og vi regnet med han tok samme pris som ca de andre ville tatt, men det gjorde han ikke. Vi dro ivertfall inn til byen og sjekket inn på et hostell noen kvartal fra copacabana. Og da slåknet både Siri og May Linn, mens jeg fikk absolutt ikke sove. Heldivis stod vi opp til høvelig tid. Og da tok vi taxi til Lapa for å se på en kjent trapp der. Det er en mann som har flislagt en hel trapp i fargerike fliser og med fliser fra hele verden, skikkelig stilig. Etter å ha vært der var vi klar for storshopping på det største kjøpesenteret i Rio. etter å ha nedlagt mange timer, og minst like masse penger var det klart for middag på Hard Rock Cafe. Det er en av de plassene jeg har fått best mat her i Brasil. Planen var at vi skulle ut på byen, men vi var så trøtte og slitene at det orket vi ikke. Siri og jeg tok en øl i baren på taket på hostellet. Der møtte vi en norsk gutt, en fra irland og to jenter vi studerer med, så vi ble sittende å ta en kortlek før de stengte klokka 1. Da bar det rett i seng. Dagen etter bar det rett tilbake til Cabo Frio. Det var itt godt å komme tilbake etter å ha vært borte en uke :)
Sammen med oss på hovedcampen var det to australere (eller de var fra tazmania), en fra england og ei fra tyskland. Veldig hyggelige folk, som vi ble litt kjent med. De drog vi også på alligatorjakt med på kvelden. Vi fant en liten baby, men det var egentlig bare koselig, for den var kjempesøt. i tillegg hørte vi puma,noe jeg egentlig syntes var litt skummelt, i og med at det var mørkt og vi ikke kunne se noe foran oss. Resten av kvelden tilbrakte vi i hengekøyene våre. Den ble jeg egentlig veldig glad i, syns jeg ikke kan ligge i hengekøye ute når jeg kommer hjem. Får sikkert frostskader etter en natt. Natta gikk som en drøm, sov veldig godt, ble litt kaldt på morgenen, men det gikk veldig bra, for vi stod opp så tidlig. Jungeltid var oppe tidlig og i seng tidlig. Vi stod opp rundt 6-7 hver eneste morgen. Mandag morgen også, for da var det duket for den store jungelturen. Da tok vi båt i en time, før vi gikk i to timer inn i jungelen, til campen vi skulle sove den natta. På turen endret vegetasjon seg veldig. Jo lengre bort fra elven og inn i jungelen vi kom, ble trærne høgere og stod tettere, så der vi skulle sove var det betraktelig mer innestengt og mørkt, enn ved hovedleiren atme elva. Etter å ha hengt opp hengekøyene våre tenkte jeg og Siri at vi skulle utforske området rundt leiren, på vår lille vandring fant vi en svær tarantell, eller Siri holdt på å tråkke på den. Den var diger, så jeg freaka litt ut, men samtidig var det litt spennende. Jeg lirket jo selfølgelig av meg på tur tilbake til leiren "Jeg håper den ikke følger etter oss". Selfølgelig en paranoid kommentar, men 15-20 minutter senere, da vi hadde ordnet lunsj, og stod ved leiren vår og spiste kylling og ris med jungelskjeen og blad tallerkenen som James hadde laget, dukket den opp. Var selfølgelig jeg som oppdaget den, ikke et gledelig syn i og med den var rett ved siden av hengekøyen min hvor jeg skulle sove...isj...James måtte dytte den opp inn i skogområdet igjen, selfølgelig dyttet han den mot der vi brukte å gå på do. Ble ikke flere dobesøk den kvelden. Etter denne opplevelsen tok James oss med på en liten jungelvandring, eller medisinvandring som May Linn kalte den. Grunnen var at James viste oss trær som hadde forskjellige medisinske virkninger, som malaria, tiger balsam o.l. I tillegg så vi veldig giftige maur, de var svære og like farlig som skarpioner. Et bitt av en sånn kom til å gjøre vondt i mange dager. Heldivis ble ingen av oss bitt. Da vi kom tilbake var det allerede på tur å mørkne, så da la vi oss godt til rette i hengekøyene våre, for det var ingen av oss som hadde lyst å vandre rundt i mørket. Siden det enda var tidlig på kvelden, laget vi adjektivhistorier på tur, noe som ble veldig underholdene. Så gikk vi fri for ark og lys, så da var det bare å legge seg å sove, da var klokken rundt halv 9. Jeg sovnet fort, var super sliten, men det hjalp lite. Jeg voknet hver eneste time, bortsett fra en periode mellom halv 12 og halv 3. Så det ble en LANG natt. Klokken 5 begynte det å lysne, så da var det bare å stå opp, var lys våken i samme tiden, og det var de to andre også. Så rundt halv 7 begynte vi vår lange jungelvandring. Vårt første funn var aper, eller vi fant en ape. Den var veldig agressiv, så den kastet pinner ned mot oss. Jeg klarte å ta bilde av den, og like etter jeg hadde flyttet meg kom det en pinne flyvende og landet akkurat der jeg stod. Da var det på tide å fortsett vår vandring. Vi så et ferskt jaguar spor på stien vi gikk på. James sa den hadde vært der ca 2 timer før oss, men at den mest sannsynlig holdt et øye med oss, uten at vi kunne se den, litt heslig. Vi passerte også et av hans måltid, en død ape. Det var lukten som slo mot oss, som gjorde at vi fikk øye på den døde apa, det luktet helt jævlig. Ved siden av apa fant vi en skilpadde. Den var et lite høydepunkt, for i motsetning til tarantellen kunne vi plukke skilpadda opp. Jeg vil bare si allerede nå at jeg har sett mange insekter som gresshoppe, biller o.l., men det skjedde så ofte, og var en selfølge, at de orker jeg ikke å nevne mer enn en gang. Etter å ha gådd i 3 timer begynte egentlig jeg å bli ganske sulten, vi hadde tatt med oss mat slik at vi kunne lage mat der vi skulle stoppe, selfølgelig begynte det å regne og James mente det var bedre å snu, for det var ikke tak der han mente vi skulle stoppe. Og da var det ikke vits å gå dit, siden det begynte å regne, så da gikk vi to timer i pissregn tilbake til leiren. Jeg skal innrømme at da angret jeg skikkelig på at vi hadde tatt den jungelturen vi var på, og stemninga blandt oss tre jentene var litt bitter. Vi skulle egentlig være to netter i jungelen, men jeg og May Linn ville absolutt ikke være en natt til på den lille leiren, så Siri måtte litt motvillig bare bli med tilbake til hovedleiren. På tur tilbake til båten hadde det sluttet å regne, og da begynte humøret vårt å ta seg litt opp. I tillegg hadde vien liten artig hendelse. May Linn ble bitt av maur, de var store og svarte, så vi trodde først at det var de farlige, så hun fikk litt panikk. James kom bort til henne og tok fram kniven han brukte til å hugge ned tre og slikt med og da brølte hun (don't cut my foot off, don't cut my foot off), og da måtte vi jo bare le hele gjengen. Grunnen til at han tok fram kniven var for å gnu den mot maurbittet, siden had har brukt kniven så mye på medisintreærne er det noe som er igjen på kniven, og det virker lindrene. Så begynte vi å gå igjen også to meter hører vi et hyl da har May Linn blitt bitt igjen, av samme type maur, og denne gangen hadde maura forvilla seg inn i sokken hennes, men James kom til unnsetning og fikk den fjernet, og først da fikk vi vite at dette ikke var samme maur som vi hadde sett i tidligere. Etter å ha gådd vel og lenge kom vi endelig ned til elva og vår kjære båt, gjett om vi var glade for å være ved elva igjen. Alt ble plutselig mye lysere. Vel tilbake på hovedcampen, møtte vi på paret fra tazmania (de var vel eldre enn mamma og pappa). Og de var bare så utrolig artige og hadde så mange historier å fortelle, så vi hadde det kjempeartig sammen med dem. Noe som gjorde at stemninga ble mye bedre, men det ble det egentlig med en gang vi var tilbake på den store åpne campen. Trivdes bedre der sammen med firfirsle-øglene ;)
Onsdag ble en skikkelig koselig dag. Da var vi bare en snartur ute i jungelen for å samle inn materiale for å lage blowguns, ringer og smykker. På turen inn møtte vi på en slange. James holdt på å tråkke på den. Det var Siri som så den, jeg stod rett bak henne, og bak meg igjen var May Linn, som ble helt hysterisk. Hun stod å ristet i meg og da ble jeg litt irritert, for hun ene autraliern hadde sagt at det var viktig å holde seg rolig rundt slanger og bare stå helt i ro og la dem gå. Så hun gjorde meg litt stressa, men det gikk veldig bra. Så klarte Siri å lene seg inntil en maurtue som hang fast til et tre. Heldivis var det rett ved siden av en elv, så hu fikk putta hånda i vannet, og ble dermed kvitt maura. Det eneste som plaget meg litt var mygga, det var på denn turen jeg fikk myggstikk, ellers så vi nesten ikke noe til mygga. Grunnen til at det var så lite mygg er vannet i Rio Negro. Det er ikka klart og inneholder mye mineraler og sånn, og dette gjør at myggen ikke klarer å legge egg der, så derfor var det veldig lite mygg, noe som passet oss veldig bra. Etter innsankingen satte var det bare å sette i gang. Vi laget hver vår blowgun med to piler, så nå er det bare å passe seg, den ligger i kofferten og vil bli med hjem, ikke mess med meg!! :p I tillegg laget vi hver vå ring og hvert vårt smykke. Vi ble så fine at. Siden skjefen for campen var der, ble det caipirinha kveld på oss. Dette er en drink som inneholder kashasa (sprit), lime og sukker. Da vi laget den selv ble den faktisk veldig god. Ble ikke så mye på oss, for vi skulle på nok en alligatorjakt. Jeg og May Linn syntes den lille var mer enn nok for oss, men Siri ønsket å se en større, så vi ble med. dessverre var det bare små og finne, så da tok vi til slutt kveld. Selfølgelig fant Siri en tarantell i taket på doen rett før vi skulle legge oss, men egentig så var jeg veldig glad for at vi ikke har sett den tidligere. Fikk heller ikke problemer med å sove, så da var alt i orden.
Torsdag var vår siste dag i jungelen; noe som va litt trist. For da var jeg virkelig blitt glad i hengekøya, og det var så fredelig der ute. Vi var, som alle de andre dagene, oppe tidlig. I dag skulle vi endelig fiske piraja. Dessverre ble det ingen piraja på oss. Så vi måtte bare ta til takke med å ha smakt på pirajaen til de andre. Piraja er faktisk en veldig god fisk..namnam.. Vi fikk også sett delfiner som svømte oppover elven. Etter lunsj bar det tilbake til den lille landsbyen. På turen klarte jeg å bli søkkvåt, fordi jeg satt nermest kanten, så alt bare føyk rett på meg.Og May Linn så en vannslange. Jeg så den også, etter å ha hørt et skikkelig svaleskrik rett i forveien. Så var det en tre timers busstur før vi endte tilbake på hostellet. Da var det godt å ta seg en god dusj og ta på seg helt reine klær, for det skal sies at det ikke ble mye dusjing i jungelen, en gang på 5 dager :p Så gikk vi en tur rundt i sentrum, før vi spiste en bedre middag.
Dagen etter var James guid for oss igjen. Da drog vi på en skikkelig turistrunde og så på alle de typiske turisttingene.
Vi tok elvebåt fra kaia i Manaus. Jeg var klar for en myggfull dag. De på hostellet hadde anbefalt bukse, så da ble det bukse, med sokker utenpå (et par hårete) og flip-flopper. Grunnen til at jeg ikke hadde vanlige sko på meg, var at de stinket etter jungeturen, så de hærte jeg ikke å ha på meg, søppla neste. Tror jeg kunne godt som innfødt med det antrekket. Vårt første stopp var møtet mellom Rio Negro og Amazon elva. Det var som å se vanilje og sjokolade ved siden av hverandre. Det var helt sykt skille. Elvene blander seg ikke sammen. Grunnen til dette er at de har forskjellig temperatur og innholder forskjellige ting. Etterpå stoppet vi å så på noen svære vannliljer. Det var ikke så mange som hadde blomst, så det var litt synd. Vi fikk sett en alligator som lå og bare slappa av på toppen av et av bladene. Så spsite vi lunsj før vi fortsatte på ferden vår. Da bar det inn i bushen, og da så vi bl.a. amazonas største tre, som jeg egentlig ikke syntes var så stort, trodde det skulle være større. Så gjorde vi stopp ved et elvehus, hvor barn kom bærende på forskjellige jungeldyr, og truister fikk holde og ta bilde med dyra om de ga barna litt penger. Dette gjorde selfølgelig vi. Det første som møtte oss var en liten gutt med et dovendyr. Han bare gav det rett til meg, uten noen antydning til å se om jeg egentlig ville holde det. Jeg trodde egentlig at dette var et helt ufarlig dyr, men så sa James at jeg måtte passe på de lange klørne hannes, de kunne være farlige, så da ble jeg plutselig veldig ferdig med å holde dovendyret :p Siri hold en papegøye, mens jeg stod ved siden av, og da bet den henne i fingern. Sånn kan det gå, så da valgte jeg å ha en anakonda rundt halsen i stede. Det var faktisk ikke skummelt i det hele tatt. Det var en baby da, men den var svær for det om, og skikklig tung, så hadde nok ikke vært sæslig høy i hatten om jeg hadde møtt den midt ute i jungelen. Det tigste var selfølgelig da May Linn, vår slange-fanatiker skulle ha anakondaen rundt halsen. Det var et holoi uten like, jeg og Siri bare stod og storflirte, men var tøft av henne å ha den rundt halsen. Så prøvde vi fiske-lykken igjen. Vi ville ha piraja på kroken før vi forlot. Vår båtsjåfør fikk piraja til stadigheter, mens vi andre ikke var kjappe nok. For når man fisker piraja, må man være lynkjapp a dra snøret opp, de fleste gangene var jeg ikke det, og da var det bare agnet som var borte. Men jeg var den første som fikk piraja på kroken etter båtsjåføren da. James og May Linn fikk også piraja på kroken, mens Siri måtte unne seg med å ha holdt en piraja. Vel tilbake på land ble det litt suvernir handling før vi gikk tilbake til hostellet. På kvelden ble det litt shopping før vi til slutt endte opp på flyplassen. Vi var som sist veldig tidlig ute. Bare at denne gangen fikk vi ikke lov å sjekke inn bagasjen da vi kom, vi var "for tidlig" ute!! Tåpelig! Så vi måtte valse rundt i en time før vi fikk sjekke inn. Flyturen gikk fort, jeg sov stortsett hele veien. Vel tilbake i Rio, fant vi oss den dyrste taxien vi kunne tatt, han hadde ikke taksometer og vi regnet med han tok samme pris som ca de andre ville tatt, men det gjorde han ikke. Vi dro ivertfall inn til byen og sjekket inn på et hostell noen kvartal fra copacabana. Og da slåknet både Siri og May Linn, mens jeg fikk absolutt ikke sove. Heldivis stod vi opp til høvelig tid. Og da tok vi taxi til Lapa for å se på en kjent trapp der. Det er en mann som har flislagt en hel trapp i fargerike fliser og med fliser fra hele verden, skikkelig stilig. Etter å ha vært der var vi klar for storshopping på det største kjøpesenteret i Rio. etter å ha nedlagt mange timer, og minst like masse penger var det klart for middag på Hard Rock Cafe. Det er en av de plassene jeg har fått best mat her i Brasil. Planen var at vi skulle ut på byen, men vi var så trøtte og slitene at det orket vi ikke. Siri og jeg tok en øl i baren på taket på hostellet. Der møtte vi en norsk gutt, en fra irland og to jenter vi studerer med, så vi ble sittende å ta en kortlek før de stengte klokka 1. Da bar det rett i seng. Dagen etter bar det rett tilbake til Cabo Frio. Det var itt godt å komme tilbake etter å ha vært borte en uke :)
onsdag 9. april 2008
Innholdsrik uke ;)
Etter en flott uke i Saquarema var det endelig helg :D Fredags morgen var jeg ferdig med antibiotika, så det måtte feires. Jeg gikk ut sammen med de jeg bor ilage på de lokale nattklubben, eleven. Der var selfølgelig en av verdens beste surfere også, Victor Ribas. Endte med at jeg pratet med han hele kvelden, veldig artig.
Lørdag var det shoppedag i Buzious (20 min unna Cabo Frio). Fant faktisk en bikini. Litt smalere over rumpa enn den jeg har brukt, så må få nytt skille, og det fort. For det gamle er veldig hvitt :p
Søndag var det dårlig vær, regnet, men surfing ble det. Jeg og Maren surfet i 2 timer. Skikkelig skøy. Fikk det bra til også. På kvelden fant vi på romme + to til, at vi skulle sjekke ut den lokale bowlinghallen. Den var en smule sjabbi. Banene var en smule kort. Kjeglene hang fast i tau, så skikkelig komiskt ut. Og de hadde en datamaskinskjerm hvor poeng og navn stod. Vi hadde det veldig artig. Spilte to runder. En ordentlig og en hvor vi ikke fikk lov å bruke høyre hånda. Jeg vant begge :D
Resten av uken har bare blitt en skikkelig surfeuke. Mandag surfet jeg og Maren med Victor Ribas, TO ganger :D Veldig artig. Fikk noen gode tips. Surfet i til sammen 5 timer den dagen. Hadde det ikke vært for at jeg var så ufattelig sliten i armene, så hadde jeg nok surfet enda lengre. Men padling tar veldig mye energi, og på slutten var det såvidt jeg klarte å padle. Men får det bare bedre og bedre til.
Tirsdag var surfe fridag. Hadde en volleyballkamp, siden vi hadde gått videre i turneringen vi begynte for et par uker siden. Vi vant ett sett og tapte to, selv om vi på forhånd ikke var helt gira på å gå videre. Så vi gjorde det forholdsvis bra. Etter capoeira treningen på ettermiddagen laget jeg pannekaker til gjengen :D Jeg var den eneste som kunne lage røre uten oppskrift, fikk hjelp til stekinga da ;) Utrolig godt, så det blir nok ikke siste gang.
Onsdag stod jeg opp før jeg måtte for å surfe før jeg hadde surfetime. Var greie forhold da, men har vært bedre tidligere. Så gikk høvelig bra. Er så artig at jeg prøver selv om forholdene ikke er så bra. I tillegg vet jeg ikke helt enna hva som er brae og dårlige bølger. Klarer å se de som er litt for store for meg, men hvilke som slår bra eller dårlig har jeg ikke peiling på :p meeen, kommer seg kanskje det også :p På ettermiddagen hadde vi jentene fotballkamp mot to lokallag. Første kampen vant vi 4-0. Andre kampen fikk vi bare spilt en omgang, for det ble mørkt, og de slo ikke på lyskasterne, men vi lå under 3-0. Men så skal det sies at brasilianerne ikke tåler mye, fikk til og med en straffe når en norsk en var såvidt borti henne. Vi skal ha rematch en annen dag, når vi ikke har spilt en kamp i forveien, og med skikkelig dommer :p
Resten av uka ska jeg surfe :D Har time både i torsdag og fredag ;) Jeg er helt hekta, selv om jeg har hatt meg noen bunnturer, fått rundjuling av bølgene, og brettet i hauet et par ganger. Er like artig :D :D Skal få alle teknikkene inn før jeg drar!! :D :D
Lørdag var det shoppedag i Buzious (20 min unna Cabo Frio). Fant faktisk en bikini. Litt smalere over rumpa enn den jeg har brukt, så må få nytt skille, og det fort. For det gamle er veldig hvitt :p
Søndag var det dårlig vær, regnet, men surfing ble det. Jeg og Maren surfet i 2 timer. Skikkelig skøy. Fikk det bra til også. På kvelden fant vi på romme + to til, at vi skulle sjekke ut den lokale bowlinghallen. Den var en smule sjabbi. Banene var en smule kort. Kjeglene hang fast i tau, så skikkelig komiskt ut. Og de hadde en datamaskinskjerm hvor poeng og navn stod. Vi hadde det veldig artig. Spilte to runder. En ordentlig og en hvor vi ikke fikk lov å bruke høyre hånda. Jeg vant begge :D
Resten av uken har bare blitt en skikkelig surfeuke. Mandag surfet jeg og Maren med Victor Ribas, TO ganger :D Veldig artig. Fikk noen gode tips. Surfet i til sammen 5 timer den dagen. Hadde det ikke vært for at jeg var så ufattelig sliten i armene, så hadde jeg nok surfet enda lengre. Men padling tar veldig mye energi, og på slutten var det såvidt jeg klarte å padle. Men får det bare bedre og bedre til.
Tirsdag var surfe fridag. Hadde en volleyballkamp, siden vi hadde gått videre i turneringen vi begynte for et par uker siden. Vi vant ett sett og tapte to, selv om vi på forhånd ikke var helt gira på å gå videre. Så vi gjorde det forholdsvis bra. Etter capoeira treningen på ettermiddagen laget jeg pannekaker til gjengen :D Jeg var den eneste som kunne lage røre uten oppskrift, fikk hjelp til stekinga da ;) Utrolig godt, så det blir nok ikke siste gang.
Onsdag stod jeg opp før jeg måtte for å surfe før jeg hadde surfetime. Var greie forhold da, men har vært bedre tidligere. Så gikk høvelig bra. Er så artig at jeg prøver selv om forholdene ikke er så bra. I tillegg vet jeg ikke helt enna hva som er brae og dårlige bølger. Klarer å se de som er litt for store for meg, men hvilke som slår bra eller dårlig har jeg ikke peiling på :p meeen, kommer seg kanskje det også :p På ettermiddagen hadde vi jentene fotballkamp mot to lokallag. Første kampen vant vi 4-0. Andre kampen fikk vi bare spilt en omgang, for det ble mørkt, og de slo ikke på lyskasterne, men vi lå under 3-0. Men så skal det sies at brasilianerne ikke tåler mye, fikk til og med en straffe når en norsk en var såvidt borti henne. Vi skal ha rematch en annen dag, når vi ikke har spilt en kamp i forveien, og med skikkelig dommer :p
Resten av uka ska jeg surfe :D Har time både i torsdag og fredag ;) Jeg er helt hekta, selv om jeg har hatt meg noen bunnturer, fått rundjuling av bølgene, og brettet i hauet et par ganger. Er like artig :D :D Skal få alle teknikkene inn før jeg drar!! :D :D
torsdag 3. april 2008
Saquarema :D
Mandag var det endelig lart for Saquarema tur. Vi måtte møte til bussen kl 06.45. Og det tok ca 1.5 timer å kjøre fra Cabo Frio til Saquarema. I Saquarema bodde vi på et treningssenter. Jeg bodde på rom sammen med Siri og Maren. Var to rom, tre senger, et kjøleskap og noe hyller og et rimelig stort bad. Helt greit. Alle måltider fikk vi i en spisesal. Nydelige måltider Og de var bare sunne. Var buffet til alle 4 måltidene. Siden vi var på treningssenter ble det selfølgelig mye trening. Jeg trente mye volleyball inne i hallen. Det var det jeg syntes var mest artig. De hadde også et utebasseng, en fotballbane, to tennisbaner og beach volleyball baner. Det israelske beach volleyball laget (både damer og herrer) trente mens vi var der. Så dagene gikk egentlig med til å trene, spise og sove helt til onsdag. Torsdag var det duket for volleyballturnering. Og før vi dro til Saquarema var vi delt inn i lag på 6. Laget mitt bestod av 5 jenter og en gutt. Onsdag fikk alle lagene i oppgave å lage noe underholdning. Vår oppgave var å lage en dans. Det første vi gjorde var å finne sang. Vår sang ble "Toy Box-Tarzan & Jane". Så vi laget en dans til de første 2 minuttene til denne sangen. Ble fantastisk bra. Har den på film. Lover å dele den med dere når jeg kommer hjem ;) Så etter trekningen av rekkefølge på lagene, og utdeling av lagnavn (vi ble snurrebassene), var det duket for underholdning. Vår var definitivt best. Det syntes også publikum. Var dessverre ikke noen pris for beste underholdning, vi fikk beskjed om at da måttevi vinne volleyballturneringen. Så da bestemte vi oss for det. På kvelden laget vi en liten slagplan for dagen som skulle komme. Noe som viste seg å være et smart trekk.
Så var det duket for den store volleyball turneringen. Mitt lag bestod av to volleyballspillere. En som var meget god i volleyball. Meg og Siri som har blitt betraktelig bedre i volleyball, og ei til som var høvelig god. Alle lagene var delt inn i to grupper. Vi var i gruppe A, med 5 andre lag. Og det var kun de to beste som gikk videre til semifinale. Vi streifet glatt gjennom vårt gruppespill. Vant alle kamper, og ble først i gruppa. I semifinalen knøvlet vilitt først, men tok oss sammen og vant den kampen også Så var det duket for finale. Etter å ha logget litt jevnt, begynte vi å dra litt fra, og da gav det andre laget litt opp. Så finalen vant vi også. Ingen tap på hele dagen, alle 7 kampene. Utrolig gøy. Selv om jeg til tider sikkert var mer moralsk støtte enn storspiller. Men syntes jeg klarte meg bra ;) Så da ble vi vinnere av både underholdningen og turneringen. Vi vant en Cabo Frio t-skjorte og fikk en Brasil nøkkelring. Veldig artig.
Så var det duket for den store volleyball turneringen. Mitt lag bestod av to volleyballspillere. En som var meget god i volleyball. Meg og Siri som har blitt betraktelig bedre i volleyball, og ei til som var høvelig god. Alle lagene var delt inn i to grupper. Vi var i gruppe A, med 5 andre lag. Og det var kun de to beste som gikk videre til semifinale. Vi streifet glatt gjennom vårt gruppespill. Vant alle kamper, og ble først i gruppa. I semifinalen knøvlet vilitt først, men tok oss sammen og vant den kampen også Så var det duket for finale. Etter å ha logget litt jevnt, begynte vi å dra litt fra, og da gav det andre laget litt opp. Så finalen vant vi også. Ingen tap på hele dagen, alle 7 kampene. Utrolig gøy. Selv om jeg til tider sikkert var mer moralsk støtte enn storspiller. Men syntes jeg klarte meg bra ;) Så da ble vi vinnere av både underholdningen og turneringen. Vi vant en Cabo Frio t-skjorte og fikk en Brasil nøkkelring. Veldig artig.
Litt kjedelig uke
Etter å ha fått brannkopper var det ikke mye jeg kunne ta meg til. Jeg kunne ikke trene, og ikke være i solen. Og lagidrett med kontakt var bare å glemme. Så ble litt innesitting de første dagene. Måtte skifte laken på sengen hver eneste dag, og ta medisin hver 6 time. Så det var litt slitsomt å våkne opp kl 5 om morgene hver morgen, men ble vant til det. På fredag våknet jeg opp super glad. Da klarte jeg endelig å smile ute at det gjorde vont. Så det ble en smilende dag. I tillegg fant jeg ut at jeg kunne bruke paraply på stranden da det var sol. Gjett om jeg fikk noen rare blikk. Jente med paraply på stranden når det nesten ikke var en sky i sikte. Jeg konsentrerte meg om å smile :D På kvelden hadde vi grillfest. Kullet hadde leid et lite utested lagngs stranden, hvor noen grillet mat for oss, og solgte drikke. I tillegg hadde vi annlegg og dj. Så utpå kvelden, etter et nydelig måltid, ble det også litt dans. Kankje litt vell mye på en av våre lærere, komiskt syn.
Søndag var det duket for Sana tur sammen med portugisism læreren vår. Det er altså den værste turen jeg har vært på. Vi skulle til et idyllisk sted for å se på fossefall. I stede dro vi på en dag hvor det striregnet, var kaldt, og fikk ikke sett veldig mye. Vi så på elven, noen badet. Men vi kunne ikke krysse den og dra til fossefallet, for elven kom til å stige ettersom det regnet. Så i stede slet vi oss opp en bratt, gjørmete sti for å komme til et hus, og til en uteplass med tak. Der spiste jeg litt av nisten min, og ballet meg inn i handuken jeg hadde tatt med (som skulle brukes etter et bad), for det var skikkelig kaldt. Etter å ha frøset litt tok jeg og noen jenter til fatt på tilbaketuren. Tror det var flaks at ingen gikk på tryne i den orange gjørmen. Kom heldigvis helskinnet fra det. Da vi kom ned, satt vi nesten to timer på en uterestaurant før vi dro hjem. Den turen kunne jeg spart meg for, var ikke verdt verken pengene, eller syne. Men, men..noen artige gullkorn kom på denne turen, så noen minner blir det nok.
Søndag var det duket for Sana tur sammen med portugisism læreren vår. Det er altså den værste turen jeg har vært på. Vi skulle til et idyllisk sted for å se på fossefall. I stede dro vi på en dag hvor det striregnet, var kaldt, og fikk ikke sett veldig mye. Vi så på elven, noen badet. Men vi kunne ikke krysse den og dra til fossefallet, for elven kom til å stige ettersom det regnet. Så i stede slet vi oss opp en bratt, gjørmete sti for å komme til et hus, og til en uteplass med tak. Der spiste jeg litt av nisten min, og ballet meg inn i handuken jeg hadde tatt med (som skulle brukes etter et bad), for det var skikkelig kaldt. Etter å ha frøset litt tok jeg og noen jenter til fatt på tilbaketuren. Tror det var flaks at ingen gikk på tryne i den orange gjørmen. Kom heldigvis helskinnet fra det. Da vi kom ned, satt vi nesten to timer på en uterestaurant før vi dro hjem. Den turen kunne jeg spart meg for, var ikke verdt verken pengene, eller syne. Men, men..noen artige gullkorn kom på denne turen, så noen minner blir det nok.
torsdag 27. mars 2008
Feildiagnose, feil medisin, mye tull
Jeg ønsker å meddele en liten sak som har oppstått her nede. For et par uker siden begynte jeg å få munnsår, som bare ble verre og verre, og ikke ville bort. Utrolig mange av elevene her nede har fått herpes, så jeg ble bekymret for at det var dette jeg hadde fått, i og med at jeg aldri har vært plaget med munnsår. Jeg dro til legen forrige tirsdag (18.03). Han så på munnen min i to sekund, ikke lengre, og konstaterte at dette var herpes, uten å ta prøver eller noe. Jeg ble selfølgelig fra meg, og tok dette ganske tungt. Men det var bare å ta seg sammen, begynne på medsisin, og håpa det gikk fort over. I følge legen skulle munnsårene forsvinne iløpet av 3-5 dager, etter jeg begynte med medisin, som var piller og salve. Jeg ble verre og verre, noe som gjorde min Rio tur litt dyster. Kremmen jeg brukte gjorde ansiktet mitt stiver og stivere. Klarte såvidt å åpne munnen min noen ganger, og de gangene jeg skulle spise, måtte jeg tvingen den opp, noe som var fryktelig vondt.
I tillegg begynte jeg å få småsår rundt omkring på kroppen, uten at jeg hadde skadet meg. Det var fakstisk Håvard som sa til meg at han syntes at dette hørtes mer ut som brannkopper enn herpes. Noe som gjorde at jeg måtte nok en gang til legen. Tirsdag valgte jeg å gå til en hudspesialist. Da hun så på sårene mine rundt munnen konstaterte hun med en gang at det ikke var herpes, og etter å ha sett de andre sårene var det helt klart at dette var brannkopper. I og med at jeg har gått på feil medisn i nesten en uke, var det blitt mye verre enn det hadde trengt å vært. Jeg begynte med antibiotika og salve samme dag. I tillegg fikk jeg en spesiell såpe jeg skal bruke. Etter kun et par timer etter jeg begynte første dose så jeg forskjell. Noe som var veldig gledelig, i og med at det bare hadde blitt verre den siste uken.
De siste dagene har det blitt lite søvn, pågrunn av at sårene, spesielt rundt munnen, klør noe helt forferdelig, men til gjengeld er det blitt mye, mye bedre. Skal gå på medsisin i 10 dager, og da skal det være helt borte, go da får jeg det mest sannsynlig aldri igjen :D
I tillegg begynte jeg å få småsår rundt omkring på kroppen, uten at jeg hadde skadet meg. Det var fakstisk Håvard som sa til meg at han syntes at dette hørtes mer ut som brannkopper enn herpes. Noe som gjorde at jeg måtte nok en gang til legen. Tirsdag valgte jeg å gå til en hudspesialist. Da hun så på sårene mine rundt munnen konstaterte hun med en gang at det ikke var herpes, og etter å ha sett de andre sårene var det helt klart at dette var brannkopper. I og med at jeg har gått på feil medisn i nesten en uke, var det blitt mye verre enn det hadde trengt å vært. Jeg begynte med antibiotika og salve samme dag. I tillegg fikk jeg en spesiell såpe jeg skal bruke. Etter kun et par timer etter jeg begynte første dose så jeg forskjell. Noe som var veldig gledelig, i og med at det bare hadde blitt verre den siste uken.
De siste dagene har det blitt lite søvn, pågrunn av at sårene, spesielt rundt munnen, klør noe helt forferdelig, men til gjengeld er det blitt mye, mye bedre. Skal gå på medsisin i 10 dager, og da skal det være helt borte, go da får jeg det mest sannsynlig aldri igjen :D
Abonner på:
Innlegg (Atom)
