Amazonas - a time of my life!

Jeg og to av de jeg bor sammen med, Siri og May Linn, var de eneste som ville tilbringe vår en ukers ferie i jungeln, og bestilte derfor tur til Amazonas. 12. april tok vi buss fra Cabo Frio til Rio de Janeiro, for vi måtte inn dit for å ta fly opp til Manaus. Vi kom tidlig til flyplassen, vi tenkte det var best å være tidlig ut, og det var vi så absolutt. Tror vi hadde ca 3 timer på flyplassen, noe som gjorde at vi utforsket store deler av terminalen vi var på. Etter å ha valset rundt en stund ble vi sulten og fant en liten kafe. Jeg bestilte en panini, som viste seg å være mindre enn hånden min, litt kjipt. Også bestilte jeg en juice, som viste seg å inneholde rødbetter, gullerot, guarana og noe til. Stod at det var en energijuice, godt mulig at man får energi av det der, men det er det værste jeg har drukket noen gang. Siden jeg var ganske tørst var jeg nødt å drikke litt, så jeg holdt meg for nesen hver gang jeg tok en slurk for ikke å kjenne smaken. Måtte skylle ned med milkshake etterpå. Flyet vårt gikk halv 11 og var framme i Manaus halv 3. Tok 4 timer, også var det en times tidsforskjell. Vi dro oppover kun med flybilletten i boks, og noen hostell adresser, noe som vi hadde blitt fortalt kom til å bli det billigste. Så vi tok en taxi til Hostell Manaus, hvor vi tre fikk et enerom. Vi var glad og fornøyd, for da tenkte vi at vi fikk sove så lenge vi ville, men det kunne vi jo bare drømme om. Vi hadde rom rett ved frokostområdet, og de først var oppe før 6, så klokken 8 var vi alle tre oppe. Det viste seg å ikke vær så dumt, for da kom vi i snakk med en turguid, og klokken 10 satt vi på en buss på tur fra Manaus til en liten landsby ute i jungelen. Bussturen tok 3 timer, så da ble det litt søvn på oss, før vi skulle ut i den store jungelen. Fra landsbyen tok vi en liten båt på elva Rio Negro og inn til hovedcampen. Hovedcampen bestod av 5 bygg, det ene var under bygging. Det ene var kjøkkenet og spisesal, det andre var soveplass, hvor vi hengte opp hengekøyene våre, vi hadde kun tak oer hodet, ellers var det åpent. Så var det et do/dusj bygg. Det siste var for kjøkkenpersonellet og guidene. Etter å ha slappet litt av og kommet på plass, tok guiden vår, James, oss med på en liten båttur. Siden vannet var så høyt kunne vi sitte i båten mens vi drog inn mellom trær o.l. Fikk virkelig satt min edderkopp-fobi på prøve, har større fobi enn jeg trodde, men det gikk bra. Holdt bare på å velte båten en gang :p May Linn ha også litt edderkopp-fobi, men mer slange-fobi, så vi passet godt sammen. Mens Siri på den andre siden ikke var redd for noe, og tror var litt oppgitt over meg og May Linn til tider, meeeen, meeeen :p
Sammen med oss på hovedcampen var det to australere (eller de var fra tazmania), en fra england og ei fra tyskland. Veldig hyggelige folk, som vi ble litt kjent med. De drog vi også på alligatorjakt med på kvelden. Vi fant en liten baby, men det var egentlig bare koselig, for den var kjempesøt. i tillegg hørte vi puma,noe jeg egentlig syntes var litt skummelt, i og med at det var mørkt og vi ikke kunne se noe foran oss. Resten av kvelden tilbrakte vi i hengekøyene våre. Den ble jeg egentlig veldig glad i, syns jeg ikke kan ligge i hengekøye ute når jeg kommer hjem. Får sikkert frostskader etter en natt. Natta gikk som en drøm, sov veldig godt, ble litt kaldt på morgenen, men det gikk veldig bra, for vi stod opp så tidlig. Jungeltid var oppe tidlig og i seng tidlig. Vi stod opp rundt 6-7 hver eneste morgen. Mandag morgen også, for da var det duket for den store jungelturen. Da tok vi båt i en time, før vi gikk i to timer inn i jungelen, til campen vi skulle sove den natta. På turen endret vegetasjon seg veldig. Jo lengre bort fra elven og inn i jungelen vi kom, ble trærne høgere og stod tettere, så der vi skulle sove var det betraktelig mer innestengt og mørkt, enn ved hovedleiren atme elva. Etter å ha hengt opp hengekøyene våre tenkte jeg og Siri at vi skulle utforske området rundt leiren, på vår lille vandring fant vi en svær tarantell, eller Siri holdt på å tråkke på den. Den var diger, så jeg freaka litt ut, men samtidig var det litt spennende. Jeg lirket jo selfølgelig av meg på tur tilbake til leiren "Jeg håper den ikke følger etter oss". Selfølgelig en paranoid kommentar, men 15-20 minutter senere, da vi hadde ordnet lunsj, og stod ved leiren vår og spiste kylling og ris med jungelskjeen og blad tallerkenen som James hadde laget, dukket den opp. Var selfølgelig jeg som oppdaget den, ikke et gledelig syn i og med den var rett ved siden av hengekøyen min hvor jeg skulle sove...isj...James måtte dytte den opp inn i skogområdet igjen, selfølgelig dyttet han den mot der vi brukte å gå på do. Ble ikke flere dobesøk den kvelden. Etter denne opplevelsen tok James oss med på en liten jungelvandring, eller medisinvandring som May Linn kalte den. Grunnen var at James viste oss trær som hadde forskjellige medisinske virkninger, som malaria, tiger balsam o.l. I tillegg så vi veldig giftige maur, de var svære og like farlig som skarpioner. Et bitt av en sånn kom til å gjøre vondt i mange dager. Heldivis ble ingen av oss bitt. Da vi kom tilbake var det allerede på tur å mørkne, så da la vi oss godt til rette i hengekøyene våre, for det var ingen av oss som hadde lyst å vandre rundt i mørket. Siden det enda var tidlig på kvelden, laget vi adjektivhistorier på tur, noe som ble veldig underholdene. Så gikk vi fri for ark og lys, så da var det bare å legge seg å sove, da var klokken rundt halv 9. Jeg sovnet fort, var super sliten, men det hjalp lite. Jeg voknet hver eneste time, bortsett fra en periode mellom halv 12 og halv 3. Så det ble en LANG natt. Klokken 5 begynte det å lysne, så da var det bare å stå opp, var lys våken i samme tiden, og det var de to andre også. Så rundt halv 7 begynte vi vår lange jungelvandring. Vårt første funn var aper, eller vi fant en ape. Den var veldig agressiv, så den kastet pinner ned mot oss. Jeg klarte å ta bilde av den, og like etter jeg hadde flyttet meg kom det en pinne flyvende og landet akkurat der jeg stod. Da var det på tide å fortsett vår vandring. Vi så et ferskt jaguar spor på stien vi gikk på. James sa den hadde vært der ca 2 timer før oss, men at den mest sannsynlig holdt et øye med oss, uten at vi kunne se den, litt heslig. Vi passerte også et av hans måltid, en død ape. Det var lukten som slo mot oss, som gjorde at vi fikk øye på den døde apa, det luktet helt jævlig. Ved siden av apa fant vi en skilpadde. Den var et lite høydepunkt, for i motsetning til tarantellen kunne vi plukke skilpadda opp. Jeg vil bare si allerede nå at jeg har sett mange insekter som gresshoppe, biller o.l., men det skjedde så ofte, og var en selfølge, at de orker jeg ikke å nevne mer enn en gang. Etter å ha gådd i 3 timer begynte egentlig jeg å bli ganske sulten, vi hadde tatt med oss mat slik at vi kunne lage mat der vi skulle stoppe, selfølgelig begynte det å regne og James mente det var bedre å snu, for det var ikke tak der han mente vi skulle stoppe. Og da var det ikke vits å gå dit, siden det begynte å regne, så da gikk vi to timer i pissregn tilbake til leiren. Jeg skal innrømme at da angret jeg skikkelig på at vi hadde tatt den jungelturen vi var på, og stemninga blandt oss tre jentene var litt bitter. Vi skulle egentlig være to netter i jungelen, men jeg og May Linn ville absolutt ikke være en natt til på den lille leiren, så Siri måtte litt motvillig bare bli med tilbake til hovedleiren. På tur tilbake til båten hadde det sluttet å regne, og da begynte humøret vårt å ta seg litt opp. I tillegg hadde vien liten artig hendelse. May Linn ble bitt av maur, de var store og svarte, så vi trodde først at det var de farlige, så hun fikk litt panikk. James kom bort til henne og tok fram kniven han brukte til å hugge ned tre og slikt med og da brølte hun (don't cut my foot off, don't cut my foot off), og da måtte vi jo bare le hele gjengen. Grunnen til at han tok fram kniven var for å gnu den mot maurbittet, siden had har brukt kniven så mye på medisintreærne er det noe som er igjen på kniven, og det virker lindrene. Så begynte vi å gå igjen også to meter hører vi et hyl da har May Linn blitt bitt igjen, av samme type maur, og denne gangen hadde maura forvilla seg inn i sokken hennes, men James kom til unnsetning og fikk den fjernet, og først da fikk vi vite at dette ikke var samme maur som vi hadde sett i tidligere. Etter å ha gådd vel og lenge kom vi endelig ned til elva og vår kjære båt, gjett om vi var glade for å være ved elva igjen. Alt ble plutselig mye lysere. Vel tilbake på hovedcampen, møtte vi på paret fra tazmania (de var vel eldre enn mamma og pappa). Og de var bare så utrolig artige og hadde så mange historier å fortelle, så vi hadde det kjempeartig sammen med dem. Noe som gjorde at stemninga ble mye bedre, men det ble det egentlig med en gang vi var tilbake på den store åpne campen. Trivdes bedre der sammen med firfirsle-øglene ;)
Onsdag ble en skikkelig koselig dag. Da var vi bare en snartur ute i jungelen for å samle inn materiale for å lage blowguns, ringer og smykker. På turen inn møtte vi på en slange. James holdt på å tråkke på den. Det var Siri som så den, jeg stod rett bak henne, og bak meg igjen var May Linn, som ble helt hysterisk. Hun stod å ristet i meg og da ble jeg litt irritert, for hun ene autraliern hadde sagt at det var viktig å holde seg rolig rundt slanger og bare stå helt i ro og la dem gå. Så hun gjorde meg litt stressa, men det gikk veldig bra. Så klarte Siri å lene seg inntil en maurtue som hang fast til et tre. Heldivis var det rett ved siden av en elv, så hu fikk putta hånda i vannet, og ble dermed kvitt maura. Det eneste som plaget meg litt var mygga, det var på denn turen jeg fikk myggstikk, ellers så vi nesten ikke noe til mygga. Grunnen til at det var så lite mygg er vannet i Rio Negro. Det er ikka klart og inneholder mye mineraler og sånn, og dette gjør at myggen ikke klarer å legge egg der, så derfor var det veldig lite mygg, noe som passet oss veldig bra. Etter innsankingen satte var det bare å sette i gang. Vi laget hver vår blowgun med to piler, så nå er det bare å passe seg, den ligger i kofferten og vil bli med hjem, ikke mess med meg!! :p I tillegg laget vi hver vå ring og hvert vårt smykke. Vi ble så fine at. Siden skjefen for campen var der, ble det caipirinha kveld på oss. Dette er en drink som inneholder kashasa (sprit), lime og sukker. Da vi laget den selv ble den faktisk veldig god. Ble ikke så mye på oss, for vi skulle på nok en alligatorjakt. Jeg og May Linn syntes den lille var mer enn nok for oss, men Siri ønsket å se en større, så vi ble med. dessverre var det bare små og finne, så da tok vi til slutt kveld. Selfølgelig fant Siri en tarantell i taket på doen rett før vi skulle legge oss, men egentig så var jeg veldig glad for at vi ikke har sett den tidligere. Fikk heller ikke problemer med å sove, så da var alt i orden.
Torsdag var vår siste dag i jungelen; noe som va litt trist. For da var jeg virkelig blitt glad i hengekøya, og det var så fredelig der ute. Vi var, som alle de andre dagene, oppe tidlig. I dag skulle vi endelig fiske piraja. Dessverre ble det ingen piraja på oss. Så vi måtte bare ta til takke med å ha smakt på pirajaen til de andre. Piraja er faktisk en veldig god fisk..namnam.. Vi fikk også sett delfiner som svømte oppover elven. Etter lunsj bar det tilbake til den lille landsbyen. På turen klarte jeg å bli søkkvåt, fordi jeg satt nermest kanten, så alt bare føyk rett på meg.Og May Linn så en vannslange. Jeg så den også, etter å ha hørt et skikkelig svaleskrik rett i forveien. Så var det en tre timers busstur før vi endte tilbake på hostellet. Da var det godt å ta seg en god dusj og ta på seg helt reine klær, for det skal sies at det ikke ble mye dusjing i jungelen, en gang på 5 dager :p Så gikk vi en tur rundt i sentrum, før vi spiste en bedre middag.
Dagen etter var James guid for oss igjen. Da drog vi på en skikkelig turistrunde og så på alle de typiske turisttingene.
Vi tok elvebåt fra kaia i Manaus. Jeg var klar for en myggfull dag. De på hostellet hadde anbefalt bukse, så da ble det bukse, med sokker utenpå (et par hårete) og flip-flopper. Grunnen til at jeg ikke hadde vanlige sko på meg, var at de stinket etter jungeturen, så de hærte jeg ikke å ha på meg, søppla neste. Tror jeg kunne godt som innfødt med det antrekket. Vårt første stopp var møtet mellom Rio Negro og Amazon elva. Det var som å se vanilje og sjokolade ved siden av hverandre. Det var helt sykt skille. Elvene blander seg ikke sammen. Grunnen til dette er at de har forskjellig temperatur og innholder forskjellige ting. Etterpå stoppet vi å så på noen svære vannliljer. Det var ikke så mange som hadde blomst, så det var litt synd. Vi fikk sett en alligator som lå og bare slappa av på toppen av et av bladene. Så spsite vi lunsj før vi fortsatte på ferden vår. Da bar det inn i bushen, og da så vi bl.a. amazonas største tre, som jeg egentlig ikke syntes var så stort, trodde det skulle være større. Så gjorde vi stopp ved et elvehus, hvor barn kom bærende på forskjellige jungeldyr, og truister fikk holde og ta bilde med dyra om de ga barna litt penger. Dette gjorde selfølgelig vi. Det første som møtte oss var en liten gutt med et dovendyr. Han bare gav det rett til meg, uten noen antydning til å se om jeg egentlig ville holde det. Jeg trodde egentlig at dette var et helt ufarlig dyr, men så sa James at jeg måtte passe på de lange klørne hannes, de kunne være farlige, så da ble jeg plutselig veldig ferdig med å holde dovendyret :p Siri hold en papegøye, mens jeg stod ved siden av, og da bet den henne i fingern. Sånn kan det gå, så da valgte jeg å ha en anakonda rundt halsen i stede. Det var faktisk ikke skummelt i det hele tatt. Det var en baby da, men den var svær for det om, og skikklig tung, så hadde nok ikke vært sæslig høy i hatten om jeg hadde møtt den midt ute i jungelen. Det tigste var selfølgelig da May Linn, vår slange-fanatiker skulle ha anakondaen rundt halsen. Det var et holoi uten like, jeg og Siri bare stod og storflirte, men var tøft av henne å ha den rundt halsen. Så prøvde vi fiske-lykken igjen. Vi ville ha piraja på kroken før vi forlot. Vår båtsjåfør fikk piraja til stadigheter, mens vi andre ikke var kjappe nok. For når man fisker piraja, må man være lynkjapp a dra snøret opp, de fleste gangene var jeg ikke det, og da var det bare agnet som var borte. Men jeg var den første som fikk piraja på kroken etter båtsjåføren da. James og May Linn fikk også piraja på kroken, mens Siri måtte unne seg med å ha holdt en piraja. Vel tilbake på land ble det litt suvernir handling før vi gikk tilbake til hostellet. På kvelden ble det litt shopping før vi til slutt endte opp på flyplassen. Vi var som sist veldig tidlig ute. Bare at denne gangen fikk vi ikke lov å sjekke inn bagasjen da vi kom, vi var "for tidlig" ute!! Tåpelig! Så vi måtte valse rundt i en time før vi fikk sjekke inn. Flyturen gikk fort, jeg sov stortsett hele veien. Vel tilbake i Rio, fant vi oss den dyrste taxien vi kunne tatt, han hadde ikke taksometer og vi regnet med han tok samme pris som ca de andre ville tatt, men det gjorde han ikke. Vi dro ivertfall inn til byen og sjekket inn på et hostell noen kvartal fra copacabana. Og da slåknet både Siri og May Linn, mens jeg fikk absolutt ikke sove. Heldivis stod vi opp til høvelig tid. Og da tok vi taxi til Lapa for å se på en kjent trapp der. Det er en mann som har flislagt en hel trapp i fargerike fliser og med fliser fra hele verden, skikkelig stilig. Etter å ha vært der var vi klar for storshopping på det største kjøpesenteret i Rio. etter å ha nedlagt mange timer, og minst like masse penger var det klart for middag på Hard Rock Cafe. Det er en av de plassene jeg har fått best mat her i Brasil. Planen var at vi skulle ut på byen, men vi var så trøtte og slitene at det orket vi ikke. Siri og jeg tok en øl i baren på taket på hostellet. Der møtte vi en norsk gutt, en fra irland og to jenter vi studerer med, så vi ble sittende å ta en kortlek før de stengte klokka 1. Da bar det rett i seng. Dagen etter bar det rett tilbake til Cabo Frio. Det var itt godt å komme tilbake etter å ha vært borte en uke :)